Tiden etter fødsel

Tenkte jeg skulle skrive ned litt om hvordan tiden etter fødsel har vært også, mange skriver ikke noe om den.

Meg og min kropp
Kroppen min fikk egentlig god og snill behandling under fødselen, og jeg ble litt skuffa når jeg oppdager at jeg fortsatt er plaget med bekkenløsning selv etter at vi har kommet hjem. Jeg sliter fortsatt med å komme meg ut av sengen og det er ikke særlig mye lettere å få på seg bukser, sokker og sko selv om magen er borte.
Det er også en ny opplevelse å ha sting der nede, selv om det ikke er mange og bare pyntesting, merker man dem jo! De er helt i det ytterste så man merker det om man kommer nær med bukser ol. Ikke særlig godt. Underlivet er ikke like skåna som ved et keisersnitt nei! Da satt jeg uten å tenke over det og det var ikke stort man ofra tanker dit annet enn luftsmerter. (var jo annet som heller tok oppmerksomheten på magen)

Nå har det gått litt over 3 uker, stinga er borte, og ting begynner å normalisere seg i det helligste. Jeg kan igjen sette meg og reise meg uten å merke det (begrepet vondt blir litt feil å bruke like etter en fødsel igrunn) og jeg har sett 3 av trådene forsvinne når jeg har vært på do, så jeg går utifra at alle er borte nå.
Tørr ikke tenke på hvordan det er for de som revner eller blir klipt og har masse sting! Men det er kanskje litt jupere så det blir ikke så utrolige overfølsomt..

Bekkenet har begynt å trekke seg sammen, selv om jeg fortsatt har vondt. Nå kan jeg endelig snu meg i senga uten å stålsette meg først og jeg kommer meg ut og inn av senga uten større problemer. Fortsatt litt slit med sokker og bukser, men blir bedre for hver dag!
Merker denne gangen også at jeg lett blir svimmel og ukonsentrert, men det har nok noe med væske og matinntak å gjøre tror jeg.

Det er stor forskjell på (haste)snitt og fødsel!!!! Selv om de første dagene etter ikke akkurat vær noe særlig slik kroppsmessig denne gangen heller, var det mye bedre og anderledes enn sist! Og så mye fortere man er tilbake til "normalen"! 3 uker og jeg glemmer litt at det er såpass kort siden! 3 uker etter snittet var jeg fortsatt ganske så redusert, satt mest stille og gåturer var såvidt starta på! Nå har jeg gått og henta i barnehagen hver dag siden dag 5 etter fødsel!

Så om du lurer på hva du tør og hvordan det er etterpå (er jo gjerne det som egentlig teller i det lange løp) i forhold til snitt og fødsel? Jeg anbefaler deg å prøve fødsel!! Det kan sikkert høres rart ut, men en fødsel så er du med og gjør jobben selv og ubehaget etterpå blir barnemat! Og du kan mye fortere nyte barseltiden! Ved et snitt har du et stort oprasjonssår i magen! Det er mange ting du må ta hensyn til og kroppen trenger mye lengre tid på å bli seg selv.

  Tiden med to små
Fikk bare en nå altså! Men vesla på 1 år er ganske liten hun også igrunn!

Teo starta livet som en veldig bedagelig liten gutt, som sov mye og stort sett bare var våken for å spise. Han har vært litt vanskelig å få til å rape, men etter litt prøving av forskjellige triks har vi funnet en fin måte! Han sover godt i begge vognene og liker seg best sammen med oss når han skal sove om natta..  Det skal han få lov til en god stund til ;)  Han spiser godt! Fra levedøgn 2 til levedøgn 4 hadde han lagt på seg 200 g!!! Hehe! Blir spennende å se hvor stor han har blitt når vi skal på 6 ukerskontroll! (kan jo hende vi må veie en gang før det men..)
Den siste uka har vi sliti litt med mye gråt og tydelige smerter. Mamman lurer litt på om han kanskje kan ha noen låsinger i tillegg til magevondten. Så vi får følge med og se om det blir tur til manuellteraput eller noe etterhvert. Magevondten og lite søvn i flere netter på rad gjorde at mamman fant frem og startet med kolikkmassasje. Han hylte og hadde det lite godt etter de første gangene, men i natt har han sovi godt og lite gråting i dag på dagen! Vi fortsetter med massasjen og håper det er det som skal til!!!

Storesøster er veldig flink!! Hun koser og sier i fra når han gråter. Men som 1 åringer flest kan det blir litt voldsomt og plutselig er hun ferdig å kose så da vil hun dytte han vekk! Så øyne må virkelig være med! I tillegg har flinke jenta finni ut hvordan hun skal klatre på ting, så det blir endel knall og fall for tiden. Og i barnehagen har de lært seg å sutre for å få oppmerksomhet (starta før lillebror kom) og det bruker hun maks hjemme her nå. Bare at det ikke fungerer som ønsket på to søvnløse foreldre, så da kommer de ordentlig tårene...

Men alt i alt synes jeg vi har god kontroll på tilværelsen! Selv om jeg ærlig skal innrømme at det er godt å være to! Spes i forbindelse med legging!! Hehe!

Da baby Teo kom til verden!

Jeg har time hos gyn på sykehuset mandag 04.10. Han kan fortelle meg at jeg har 4 cm åpning, er delvis moden og avflata og at jeg har en vannblære slik at han kan ta vannet.

Terminen er først 05.10 og jeg får selv velge om jeg vil vente til onsdag eller om vi skal ta vannet. Jeg velger å vente i håp om at strippinga han har gjort skal få fortgang på ting.


Mandag ettermiddag, det er godt med nedpress og kynnere, og vi reiser i etterpålag for dåp. Det er godt med aktivitet og press under hele besøket, og utover kvelden. Samboer mener vi bør prøve å sove litt. Joda, kan jo være lurt… Men når jeg har liggi en times tid, forsvinner alt av aktivitet. Tirsdag morgen våkner vi som vanlig og ingen tegn til at noe skal skje. Sambo reiser på jobb og jeg til ei venninne.

Tirsdag er det stille og jeg har ikke en eneste kynner hele dagen! Føler nå at det er ganske sikkert at vannet må tas i morgen og at det ikke kommer til å gi noen effekt slik at vi får snitt på torsdag ettermiddag. Kvelden kommer og vi får uventet besøk. Veldig hyggelig, men utover kvelden merker jeg at jeg sliter litt med å sitte stille gjennom kynneren. De tar seg opp og når klokka bikker 21 er jeg lykkelig når besøket bestemmer seg for å reise. Har da hatt gode sammentrekninger en stund og tar en lang, varm dusj. Samboer kryper i seng i håp om å få slappe av litt og jeg skal se på Greys i alle fall!

Så.. Gjennom Greys finner jeg ut at en stuestol er fantastisk å stå å holde i mens det som begynner å kjennes ut som reier kommer. Dette er ikke sterke rier eller sånn, men det er mer enn kynnere. Vi avventer til magiske 23 har passert. Da har ting en tendens til å roe seg ned og jeg kan legge meg. Denne kvelden gjør det ikke det, og jeg bestemmer meg får å ringe føden når klokka er 2330. Avtalen med gyn er at jeg skal sjekkes når ting begynner å skje, slik at kroppen ikke skal jobbe over alt for lang tid. (pga forhistorien min). Jordmor ønsker oss inn til kontroll og det er bare å få sambo opp av senga og ringe etter mamman min som skal være barnevakt.

Klokka 00.00 06.10.10 reiser vi hjemmefra. Termindaton er akkurat passert. Hehe! Inne på føden kan jordmor (JM) konstatere at situasjonen er som på mandag, men hun kan ikke kjenne noen vannblære og mormunn er bakovervendt. (så altså litt tilbakegang!!!) Dette minner skremmende om sist og jeg forteller at jeg har avtale med en gyn, det er takk og pris han som er på jobb denne natta! Etter CTG og klyster får 2 timer på innregistrering for å se om det er framgang og om jeg er i fødsel. Det er to lange timer, og jeg synes selv det er varierende med rier, de roer seg veldig ned etter hvert. JM synes dette er fint, siden det jeg beskrev var mer som maserier og hadde jo liten effekt.

Klokka 0230 er ny sjekk. Jeg har 5 cm og det er mer åpent og avflata. Vi blir lagt inn og anbefalt et varmt bad. Jeg sender en melding til min mor om at vi ikke kommer hjem igjen og håper hun sover. På badet er det tappet i deilig lavendelvann til meg, sambo får etter hvert en god stressless og han smådubber mens jeg prøver å slappe av det jeg kan. Riene kommer med hyppighet på 3-4 på 10 min. Hjertelyden blir sjekket hvert 30 min og alt virker fint.

Da klokka nærmer seg 0430 og ny sjekk håper jeg at ting har skjedd, men har ikke helt troa. Det har vært litt vel lett å slappe av den siste 45 min og jeg er spent på hva hun sier. Hun kan fortelle at hun har ringt og snakket med gyn, og at hun skal ta vannet dersom det har stoppet opp. Jeg blir ganske letta! Da slipper jeg i alle fall å gå og gå før det blir gjort! Undersøkelsen viser at det har stoppa opp og dermed kommer barnepleier inn. Vannet skal tas.

0445, de tar vannet. Og himmel det kom vann og RIER! Der var riene jeg husket og venta på, og et slør fra sist letta. Panikken grep meg en kort periode, men med fulle rier og skalper og CTG som kobles på har man rett og slett ikke tid til å ha panikk! Riene var gode og effektive! Det kjentes i alle fall sånn ut, men mye minnet veldig om sist, og troen på fødsel hadde jeg ikke helt.

Min fantastiske samboer og herlige JM var gode støtter og jeg pusta meg igjennom rie etter rie. Sambo er en helt med kalde kluter og finner frem både “spyfat” og ekstra klut slik at jeg hadde. JM prøvde på massasje i korsryggen – noe som bare resulterte i flere rier og tettere. Husker jeg spurte “prøver du å fremprovosere rier? Du klarer det i alle fall! Er de ikke tette nok?” Og JM svarer “å herregud! Nei, jeg prøver bare å lindre! Jeg skal slutte!” Hehe! Fikk da tilbud om rispose, og det var deilig! Sambo fikk enda en oppgave og styre med :)

Kl 0550 begynner jeg å merke at de stresser litt, og snakker om hjertelyden. Det er en ekstra inne og sambo får beskjed om å ringe så fort det er noe forandring, for de vil ringe gyn igjen. Det viser seg at det er en høy og type hjerterytme fra skalpen som de ikke får ned og ikke har sett før. Jeg kjenner at tanken på snitt er enda litt nærmere, men klarer å konsentrere meg om det jeg skal. Det blir tatt temp og crp av meg, men det er ikke infeksjon hos mor i alle fall. Hjertelyden roer seg litt (fra 180 til 160), men gyn er tilkaldt og på vei ned uansett. Jeg kjenner at vissheten om at gyn kommer gjør at jeg roer meg ned litt. Da er det i alle fall ikke venting på han som skal avgjøre om ting skjer fort!

Kl 0625 er gyn inne hos meg. Han tar en sjekk av åpning, UL og de flytter fra skalp til vanlig utvendig CTG. Da blir hjertelyden og frekvensen helt normal. Så den rare og høye hjertelyden har nok vært en forstyrrelse på skalpen og ikke noe med babyn min.  Gyn kan fortelle at jeg har full åpning!!!! Helt utrolig, men han ber meg også legge meg på siden og prøve å ikke trykke. For jeg kjenner at det begynner å presse på ja! Ligge på siden… Høyre side… Dette er kjent! Litt for kjent! Husker jeg sa til gyn “Lar du meg ligge lenge nå uten at det skjer noe blir vi uvenner!” Hans flotte svar var “jada jada”.

(forklaring, sist ble jeg også lagt på siden, for at babyn skulle komme seg ned fra høyt i bekkenet til ned over mormunn. Da lå jeg i over 30 min, med starten på pressrier, en gyn som sa jeg presset feil (!) og det fungerte ikke. Det tok fortsatt over 1 1/5 time før de stoppet og tok snitt, etter 25 timer i aktiv fødsel)

Det tok ikke lang tid på siden før jeg kjente at babyn faktisk flyttet på seg. Og litt over kl 07 måtte sambo ringe etter JM “hun er bare ute et lite ærend!” For meg passet det veldig dårlig at hun måtte tisse akkurat da, for riene kom tett, jeg måtte presse uansett hvor mye jeg prøvde å la være og trangen til å komme meg over på rygg igjen var Stor!! JM kom og etter et par rier fant hun ut at hun nok bare måtte sjekke meg selv om riene kom tett. Hun kunne med glede fortelle at hode stod helt nede og klart og jeg kunne presse!! Kun 15 min på siden og hode hadde finni veien sin ut! Først nå turde jeg å tro på at jeg skulle få føde vanlig!

Kl 0720 ser min samboer hode! Jeg jobber med kroppen og kjenner at hodet går frem og tilbake etter som jeg presser, JM jubler over hvor flink jeg er, og sambo løper frem og tilbake fra hodet mitt (der jeg ville ha han) og ned for å se (der han ville være). Jeg har ikke telt hvor mange reier jeg brukte, men det var raskt nok for oss! Kl 0732 var en litt blå, skrikene baby ute! Aldri har jeg opplevd noe så fantastisk tror jeg! Sambo synes de brukte litt for lang tid på å finne ut om det var gutt eller jente så han måtte se selv “det er en gutt!! Vennen vi har fått en gutt!” Tårene står i øynene på den ferske guttepappan, og jeg får en sprell levende og nydelig gutt på brystet.

Gutten var anslått å veie ca 3200 g rundt 1 okt, og senest 4 okt sa de at det var en liten baby. Det var i alle fall feil! Han var 4410 g og 52 cm lang. 38 rundt hodet!
 Jeg fikk noen få sting helt ytterst og det var det! Så at han fikk komme frem og tilbake litt gjorde at jeg slapp klipping og revning, og de få stingene er for nok fra skuldrene kom.

Har fått forklaring på at gyn ved sjekk og bekrefta på UL så at dette lille gullet lå på akkurat samme måte som jenta vår gjorde. Han valgte å ikke forklare oss dette akkurat når det stod på, men han forklarte etterpå. For å si det sånn, vi skjønte det begge to, så noen forklaring trengte vi ikke.

Grunnen til at det gikk så mye bedre denne gangen kan de jo ikke si sikkert, men de tror nok at siden kroppen selv fikk produserer rier og jobbe og jeg nektet drypp og slike ting, gjorde at ting ordnet seg lettere.



For oss ble dette en drømmefødsel!
Jeg fikk hele tiden informasjon om hvordan ting var, sambo var hovedstøttespilleren min og vi fikk sammen oppleve det at kroppen jobbet og vår baby kom! JM var helt fantastisk! Hun støttet og hjalp til, men hele veien følte vi at det var vår fødsel. Jeg fikk også god støtte under mine små panikkanfall og det var hele veien mulighet til å skrike ut akkurat hva jeg følte. De lo litt av meg, og det var litt tulling rundt en del ting, og det var herlig! En lett stemning og høy terskel for redsel og glede!

Det er helt fantastisk å kjenne at kroppen absolutt kan føde og er mer enn sterk nok til å takle både rier og pressing uten annet enn varme og kulde på smertelindring! Jeg er så stolt og glad over at jeg turde prøve på en fødsel til og ikke gikk for KS!

Vi var 1 1/5 døgn på barsel, men da ville mamman hjem gitt! Melka strømmer og lille gull har det helt topp! Sover, koser og bæsjer. Hehe!

Lei!! Hva lokker denne babyn ut tro`?

Vet det er tidlig å bli lei, det er fortsatt 7 dager igjen til termin, og det kan enda gå dagevis etter det før babyn kommer ut. Men... Jeg er lei, og har igrunn vært lei en stund allerede! *phuff*

Magen er i veien, det strekker og klør. Bekkenet skrangler og er vondt. Stadig opp av sengen om natta med bekken på tvers er ikke akkurat lett! Klarer ikke gjøre halvparten av det jeg har lyst til og burde, kroppen tillater det ikke! Har urolige ben, kynnere og stadig sovende armer.
Joda, kroppen er egentlig sprek og jeg har lite vann og kan gå både turer og det mest daglige. Så jeg er heldig! Har hatt et flott svangerskap, uten at for mye ekstra og fungert veldig fint hele tiden- så skal vel egentlig ikke klage så veldig!
Men jeg er LEI! Nå har jeg gått gravid eller amma siden høsten 2008! Vet det er en god stund igjen med amming, men har et lite håp om at denne lille vennen har planer om å drikke litt melk av flaske slik at mamman kan få litt pause av og til.
18 mnd som gravid iløpet av de siste 24 mnd tar på psykisk også bare så man vet det!

Var jo sikker på at det hadde begynt å skje noe natt til fredag sist uke, men det dabbet av igjen og ingen lurer tips har vikra i helga. Passer jo egentlig best at det skjer i ukedagene og gjerne iløpet av dagen, men hvilke tips skal vi prøve nå tro?
Tenkte å høre om mer akupunktur i morgen, fikk på søndag. Gir meg iallefall litt energi og pågangsmot.

1 uke til time med gyn på føden! Da vet jeg mer! Og plan settes ut i live!  Men vil gjerne føde før det altså! Alle tips mottas med pågangsmot!

siste legesjekk, snart baby i hus!

Da har jeg vært på siste legesjekk for denne gangen, nå tar sykehuset over!
Har allerede vært på en kontroll der, og neste er allerede om 1 1/5 uke, og da skal vi jo nesten være i mål!

Jeg kjenner at jeg virkelig vil ha denne lille krabaten ut nå! Og jeg er fortsatt ikke ved termin... Uff! Har lyst til å møte denne lille babyn, finne ut hvem h*n er og hvordan dagene blir fremover!
Kommer liksom ingen vei slik det er nå, bare lurer rundt og venter.. Til å bli gal av!

Kroppen er tung og endel vondter både her og der. Dårlig søvn og så mange stillinger som er fjampete da! Regner ikke med mer søvn når vi får to som underholder oss på natta, men kanskje den lille søvnen man får er bedre? Var iallefall det sist, og håper jo å kunne amme denne gangen også! Herlig søvndyssende hormoner der altså!!
Det vil slutte å presse og velte seg rundt alle veier til alle døgnets tider (baby T var stille om natta og meget aktiv om dagen, denne babyn er litt aktiv sånn når som helst på døgnet) i magen og bekkenet vil etterhvert komme seg på plass. Jo, det er bedre med spebarn enn høygravid. Iallefall slik jeg føler det nå!
Jeg vil være ferdig med å føde, hjemme fra barsel og igang med hverdagen!!!!

Fullmåne i morgen, så kan jo håpe at den har litt effekt på meg og at det egentlig er nå i til helga som er riktig termin. (er jo mest logisk, og 2 av 3 ul viser 26.sep) Så kan babyn komme NÅ!
Alt dette presset og styret kan i kveld bli til noe ordentlig også kan vi få det overstått!

Vogna er her! I bilder!

Litt mer gråhvit enn jeg trodde, men veldig lekker :) Veldig fornøyd!

Trenger vel ikke mer beskrivelse enn bildene gir tror jeg!

Er to svarte sportsvogndeler da. Men det er jo en stund til vi kommer til å bruke begge to. Har også kjøpt med regntrekk til begge delene. De virker veldig tette og lite praktiske, noen med erfaring?!

Planlegging av fødsel!

Jo, da er vi et skritt nærmere fødsel, og etter litt frem og  tilbake på sykehuset fikk jeg snakke med en meget konkret og grei lege. :)

Vi har snakket litt generelt om sist fødsel og er enige om ting som ikke skal gjenta seg, og jeg får den selvbestemmelsen jeg ble lovet etter sist! (var jo litt redd for at det skulle bli vanskelig når man først står der med stor mage, men de holder det de lover :)

Så planen er som følger:
- jeg skal ha en drømmefødsel! Der fremgangen er på normalen og ingen oppstopp og perfekt stilling på bekken/hodet. Hehe!

Det er jo ikke så lett, men vi tar iallefall det vi kan av forhåndsregler.

• Jeg blir kontrolert for modning osv allerede dagen før termin, og får være med å ta bestemmelsen på forsiktig igangsetting/vente/KS etter undersøkelse og UL den dagen.
• Starter fødsel før den dagen skal jeg ringe inn med en gang, slik at jeg kommer inn på sjekk. Livmora skal ikke gå mange dager med rier, så de vil kontrollere modning og fremgang helt fra starten.
• Om ting stopper opp eller ikke går i tempo som vi ønsker (altså lege og meg...) blir det snitt
• Jeg kan si nei til kunstig fremgang (altså drypp og slike ting), og da blir jo valga færre, og veien til snitt ganske mye kortere. Men jeg skal få være med hele veien slik at jeg ikke nå må bestemme meg for at jeg vil eller ikke vil ha.
• Jeg kan få angst og ringe å få en dato for snitt!
• På første kontrollen setter vi også en dato som er siste frist for å gå i fødsel. Den dagen planlegger vi snitt, også håper jeg at vi ikke trenger den timen!

På UL på Snopy målt til 37 uker allerede på tirsdag, så om jeg regner 40+3 utifra det blir termin 1.. (som jo er det jeg tror) Vi holder på 5 oktober! (men alt om å gå til 22 okt, endra termin osv osv er borte!) og jeg kommer ikke til å gå fulle 14 dager over, men til maks 15 eller noe, og da er det jo ingen krise for meg!
Veksten ser ut til å være ganske på normalen. :)

Vogna sendt fra Tyskland

Japp!
Da har mailen kommet om at vogna er sendt fra levrandør i Tyskland. Så da blir det spennende å se når den kommer hit...
Fikk med trackingnr på begge sendingene hos firma som skal shippe, men pr ikveld er det ikke noen pakker på de nr.. Siden er på tysk, så kan jo være noen beskjeder jeg ikke skjønner. Hehe!

Det er nå 4 uker igjen til uke 40!!! Så 4+3 igjen til termin....
Kroppen er nå lite samarbeidsvillig, og humøret er egentlig mer varierende enn været på fjellet. Jeg er sliten og trøtt og har vondter både her og der. Det begynner å bli trangt for bølla i magen og ubehaglig når h*^n flytter rundt på seg.
Skal bli fint å være ferdig nå....

skal snart ha time på sykehuset for å finne ut hvilke alternativer jeg har iforhold til å ikke gjenta samme type fødsel som sist. Begynner vel å innse at det nok er så enkelt at enten må jeg ta sjansen og vente på en fødsel som kan bli akkurat lik sist og dermed snitt, ellers må jeg bestemme meg for planlagt snitt... Er vel lite som kan gjøre at de kan love meg en fødsel uten samme hendelser.... Men er litt spent alikevel på å høre hva de har å si.
Legen min mener også at de skal ta en UL nå, slik at vi vet hvordan veksten ligger ann. Er jo ganske store avvik allerede tidlig, så håper det har gjevna seg ut.... *kryssefingre*

Skal oppdatere etter å ha vært på sykehuset til uka. :)